Treningsfilosofi

Nordnorsk skilinje – treningsfilosofi 

For å bli en god langrennsløper eller skiskytter kreves mye trening over lang tid. Nordnorsk skilinje ønsker å tilrettelegge en treningshverdag som på best mulig måte gir våre elever mulighet til å optimalisere sin treningshverdag. For å kunne trene mye og effektivt må vi ha kunnskap om hvordan treningen påvirker oss. Vi må også ha kunnskap om hvordan vi får kroppen og hodet til å tåle og trives med en hverdag preget av tøff treningsbelastning. Motiverte og offensive utøvere er en viktig forutsetning for å lykkes. Vi vet at det kreves mye innsats, arbeid og forberedelser for å lykkes med idrett. For Nordnorsk skilinje er det viktig å tilrettelegge en hverdag som optimaliserer forholdet mellom skole og trening.

Langsiktighet – best som senior 

  • Vi ønsker å at så mange som mulig av våre utøvere skal fortsette med en seriøs satsing på sin idrett inn i senioralder.
  • Vi ønsker at våre utøvere skal fortsette utviklingen og nå høyest mulig prestasjonsnivå som senior.

Langkjøring – grunnmuren i langrennstrening 

  • De lange kontinuerlige øktene i relativt rolig tempo er grunnmuren i langrennstrening.
  • Vi ønsker at det gjennomføres gode langturene hver eneste uke året gjennom.
  • I løpet av en sesong skal mellom 75-80 prosent av den totale treningsmengden bestå av rolig trening.
  • Vi ønsker at så mye som mulig av den rolige treningen består av langturer på 2-3 timer.

Treningsuka – alle fysiske egenskaper skal påvirkes ukentlig 

  • En vanlig treningsuke bør inneholde trening som påvirker alle de viktigste fysiske egenskapene for langrennsløpere.
  • langkjøring, intensiv trening, styrke- og eksplosiv trening.

Periodisering – tydelig skille på lette og harde treningsperioder 

  • Vi benytter oss av en periodiseringsmodell som skiller på lette-, medium- og harde treningsuker/treningsperioder.
  • Det skal være et tydelig skille mellom lette og harde treningsuker.
  • Det er viktig at vi tørr å trene tøft og mye i perioder, men også viktig at vi tørr å ta det rolig nok i de lette treningsperiodene.

 

Kvalitet – kvalitet i alt vi gjør 

  • Kvalitet i alt vi gjør skal gjennomsyre skilinje-kulturen.
  • Vi skal gjennomføre gode treninger, vi skal lage gode planer og vi skal være god på evaluering og oppføling.

Offensiv og seriøs – vi er tøffe og seriøse 

  • Vi skal ha en offensiv holdning til trening og konkurranser.
  • Våre utøvere skal like utfordringer.
  • Det skal være tøft å trene mye og være seriøs.
  • Det er lov å ”gi gass” på enkelt økter (også på langturene).
  • Vi skal konkurrere mye gjennom hele året. I barmarkssesongen skal vi oppsøke konkurranser for å få matching og god trening.
  • Vi skal tørre å konkurrere i øvelser vi kanskje ikke behersker.
  • Skirenn er den viktigste utviklingsarenaen, derfor ønsker vi at våre utøvere konkurrerer mye.

Organisering – tett på og nøyaktig 

  • Skilinja skal organiseres på en måte som i størst mulig grad legger til rette for et «tett på og nøyaktig» samarbeid mellom trener og utøver.
  • På skilinja skal alle utøvere som er seriøse og målbevisste få svært god oppføling av trener.
  • Utøvere på skilinja skal benytte OLTs treningsdagbok og dagboka skal føres så nøyaktig som mulig hver eneste dag.
  • Skilinja er sportslig ansvarlig for utøverne i den perioden de er elever hos oss. Dvs. at det er trenerne på skilinja som er ansvarlig for den individuelle oppfølinga.
  • Vi ønsker et tett og godt samarbeid med klubbtrenere og foreldre. I dagens langrenns- og skiskyttermiljø opplever vi at foreldre følger opp sine barn svært tett. Noe vi på skilinja ser på som positivt. Men det er viktig å avklare en tydelig rollefordeling i forhold til den sportslige oppfølinga slik at en unngår for mange rådgivere. Så lenge utøverne er elever på skilinja er det våre trenere som har det sportslige ansvaret.

Treningsmengde  

Vi vet at det er store individuelle forskjeller med tanke på treningsmengde, vi er derfor forsiktig med å gi klare anbefalinger. Samtidig vet vi at det kreves mye trening over lang tid for å bli en god langrennsløper eller skiskytter. For oss er det viktig å utvikle gode seniorutøvere, vi anbefaler derfor en relativt jevn treningsprogresjon opp mot 25 årsalder. Diagrammet under viser en mulig treningsprogresjon fra 17 år til 25 år. I dette eksemplet starter 17 åringen med 500 treningstimer og økter gradvis med 50 timer pr år, og ender da på 900 treningstimer som 25 åring. Hvis vi legger på/trekker fra 50 timer pr år er vi nok ikke langt fra en anbefalt/fornuftig progresjon.